FISM er over

Det har vært en helt fantastisk uke - og jeg har ikke rukket å holde bloggen oppdatert, så her kommer resten av hva vi var med på:

Banketten var hyggelig, og med overraskende hurtig servering og overraskende god mat - når man tar i betraktning at det var 2700 mennesker til bords. Under banketten ble det offentliggjort hvor FISM skal finne sted om tre år: Beijing! Av underholdning på banketten så vi bl.a. Gaeten Bloom som gjorde sin klippe-over mikrofonledningen-akt.

Lørdag morgen valgte vi å tvinge oss opp av seng for å se lecture med Gaeten Bloom - noe vi angret på, da det var en passe uinteressant lecture. Vi skulle heller sovet lenge, slik at vi hadde orket å være opp lenger siste kvelden.

Så meldte vi oss på FISM i Beijing - ved å melde seg på tidlig får man billigere kongressbilletter og bedre plasser på showene... Det er tre år til, så vi har god tid til å spare!

Max Maven var konfransier under close up-finalene - en fantastisk entertainer, der er nok ikke uten grunn at Maven er en av de store... Samtlige akter i close up-finalen var veldig gode, og det var hyggelig at den akten Andreas og jeg likte best - Rick Merrill - var den som vant.

Trist at Shawn Farquhar goofet på trikset sitt, han hadde jo gjort det perfekt to ganger tidligere (han gjorde det både i scene og i close up innledende). Det å lade tilskuerens valgte og signerte kort inn i en forseglet kortstokk var temmelg bra i utgangspunktet, men kortet hadde tygeligvis kilt seg fast under finalen. Uansett ikke noen vinnerakt, men synd at han goofet i finalen.

Rich Bloch hadde konfransierjobben under scene-finalene - og gjorde en grei nok innsats (men mangler ganske mye på å komme opp på Mavens nivå). Av seks finalister var det hele fire manipulasjonsakter - det virker nesten som om dommerne foretrekker eller fremhever manipulasjon, noe som er litt trist for alle andre.

Først ut av finalistene var nederlandske Sittah, med et forrykende illusjonsshow som jeg aldri har sett maken til. Når det gjelder rene scene-illusjoner (kasser og slikt) er dette det beste jeg har sett - etter min personlige mening blåser Sittah folk som David Copperfield helt av banen - med akrobatisk dans, høyt tempo, solid presentasjon og glimrende timing.

Etter vår mening (Andreas og min) var tyske Gaston den beste scene-artisten, med en flott Magicians Anonymous-akt som var ustyrtelig morsom, man kanskje litt for mye en in-joke i tryllemiljø (og derfor neppe noe for legfolk).

Til vår forbauselse var det franske Pilou som vant, men det betydde i hvert fall at den koreanske manipulatoren som spydde ut kort i et gjespende høyt tempe ikke vant - hyggelig at magisk presentasjon vinner over ren teknikk.

Vi snek oss ut før premieutdelingen, og sikret oss dermed gode plasser på kveldens bar magic. Bill Mallone hadde var rett og slett fantastisk morsom - en kortkunstner det er verdt å slåss om plass for ved andre anledninger også. Dyktig var han også, ikke helt overraskende når han har vært elev av selveste Ed Marlo. Etterpå gikk vi ned i kjelleren og så på Bob Sheets, ikke fullt så morsom, ikke fullt så flink - men en helt grei underholder - vi hadde det morsomt nok.

Dermed var en uke med intens trylling over - det har vært både slitsomt og gøy! (Herlig at vi var smarte nok til å regne med at vi kom til å bli slitne, og derfor har ferie t.o.m. mandag - nå skal vi bare sløve rundt i Stockholm i to dager... Deilig!)

Armando Lucero holdt en glimrende lecture...

...på morgenkvisten som omhandlet bruk av subtile psykologiske "knep" for å høyne effekten av triksene man gjør. Personlig synes jeg slike lectures er langt mer interessante enn de som går ut på å lære triks - triks kan man tross alt kjøpe ferdig eller lese seg til - det er psykologien bak som er det viktige å lære.

Deretter så vi noen akter i scene-konkurransen, og svenske Malin gjorde en sterk innsats med ringspill/hatt/rep-akten sin - den er av de aktene jeg har sett en hel del ganger nå, og den blir stadig bedre. Malin har ikke forandret stort på akten sin, men hun utfører den med stadig sikrere, og med stadig bedre flyt og eleganse.

Så var vi på en paneldebatt om "Corporate Magic", som innimellom var svært interessant, og innimellom ganske kjedelig, men det er vel omtrent det som kan forventes av en paneldebatt hvor svært ulike mennesker skal svare på spørsmål fra salen.

Nå er vi innom hotellet for å dusje og skifte - det er bankett ikveld.

Banachek beviste...

...at god "gammeldags" mentalmagi kan gjøres både overbevisende og underholdende.

På close up-konkurransen var det mange gode idag. Farquhar var ikke like overbevisende som på scene, men fremdeles god, Alex Stone var så elendig at dommerene stoppet ham halvveis i akten, Kiko var grei nok, Simo Aalto var dårlig (rart - han var så bra da han var i Oslo for noen år siden), Joker Magic var OK, VIP Magic hadde en slags kortmagi-duell som var sånn passe morsom, Martin Eisele hadde en fantastisk morsom akt hvor han var en lett nerdete magiker (med voice-over som omtalte ham som "Martin the magician" og stadig ville sette over til tegnefilmen om den lille oransje musen og den blå elefanten istedet, Rick Merrill gjorde misdirection med penn og mynter, Jon Armstrong gjorde en overbevisende begerspillrutine som endte med at samtlige begere var massive stålklosser, og Hayashi avsluttet med en lang serie matrix-rutiner (iført matrix-kostyme og med matrix soundtrack).

Så gikk vi og så Stevie Starr. Dette er det mest bisarre jeg har sett i hele mitt liv. Jeg aner ikke om det var juks eller virkelig, men uansett... Han svelget alt mulig rart (f.eks. biljardballer), og hostet dem opp igjen. Hylende morsomt, faktisk! Dette må være noe av det råeste innen underholdning i hele verden!

Sen morgen

Siden det ikke var noen lectures eller andre ting vi veldig gjerne ville se på morgenkvisten, bestemte vi oss for å sove lenge idag. Deilig å kunne sløve litt. Frokosten serveres bare frem til kl 10:00, så nå er det snart på tide å komme seg ned til froskost.

Galashowet

var (kanskje) det beste trylleshowet jeg har sett noen gang.

Det åpnet med Jeff McBride med masker, kortmanipulasjon og vannproduksjon, og deretter var det jevn stigning hele veien...!

Vi så Murats poetiske akt hvor han har to hoder (blant annet black art), Vik & Fabrinis robot-akt, The Evasons med en helt rå tankelesningsakt, jongløren Anthony Gatto, Marko Karvo med verdens beste dueakt (personlig synes jeg som regel dueakter er møkk kjedelige, men det finnes noen hederlige unntak!), Marc Metral med den beste buktalerakten jeg har sett, og illusjonisten Peter Marvey med blant annet en veldig stilig sveveeffekt.

Wow!

Mentalisten Nikolai Friedrich...

...var den første scene-akten vi så idag, og det var en temmelig bra akt. Vi gikk visst glipp av noe ved ikke å rekke den første scene-akten, mange sa at Sittha hadde vært bra. Kristine Hjulstad gjorde en flott innsats - akten hennes begynner å bli bra- jeg har sett den mange ganger, og hun har forbedret den for hver gang.

Så var vi på "Cheating & Gambling"-lecture med Paul Wilson, og dette er det morsomste vi har vært med på til nå på FISM. Jeg må huske å skaffe meg filmen "Shade" på DVD - jeg aner ikke hvorfor denne ikke kom på norske kinoer.

Vi var heldige og fikk billetter til "Max Malini"-showet til Paul Daniels, og det var moro (skjønt 450,- ekstra per person kanskje var i drøyeste laget for det showet?). Uansett ingen tvil om at Paul Daniels er en dyktig underholder, eller at Mailini var det.

Nå er vi en tur innom hotellrommet for å sløve litt, før vi skal tilbake til kongressen for å se galashowet ikveld.

En dag med masse bra trylling

Startet dagen med å forsove oss, for så likevel å rekke Cellinis lecture. Deretter scene-konkurranser, med bl.a. Yamagani Brothers (fremdeles såpass små og søte at de slipper unna med blundere voksne magikere ville fått kjeft for), Vidar Strat (som gjorde en hederlig innsats - akten hans begynner å bli veldig bra!).

Så var vi på Tamariz sitt One Man Show, som slår det meste av trylling ned i støvlene - det er vel få som kan måle seg med ham - og ikke hvem som helst som får stående applaus heller.

En del brukbart å se under close up-konkurransene var det også. Radinis invention var grei nok, men han kommer nok ikke høyt opp i konkurransen med den. Tyske Stonkel var morsom (veldig trylling-for-tryllekunstnere-humor), og tyske Timothy Trust & Julie hadde en skummelt bra tankelesningsakt.

Close up-showet var veldig varierende, men Armando Lucero var helt fantastisk. Micheal Vincent var derimot bånn kjedelig, og jeg satt og glippet med øynene - like før jeg sovnet, faktisk. Mange syntes Belinda Sinclair & co var håpløst, men jeg syntes det lagde litt moro og show - de gjorde tross alt ting litt nytt og annerledes. Lennart Green var like fantastisk som han alltid har vært, men man blir litt blasert når man har sett ham så mange ganger.

Kvelden ble avsluttet med norsk samling på en tapas-bar.

Bartryllingen med Tamariz var...

...helt fantastisk! (Men det var litt dårlig organisert, så det var mye køståing først.)

Nå har vi forsovet oss, og må skynde oss ned til froskost.