Det har vært en helt fantastisk uke - og jeg har ikke rukket å holde bloggen oppdatert, så her kommer resten av hva vi var med på:
Banketten var hyggelig, og med overraskende hurtig servering og overraskende god mat - når man tar i betraktning at det var 2700 mennesker til bords. Under banketten ble det offentliggjort hvor FISM skal finne sted om tre år: Beijing! Av underholdning på banketten så vi bl.a. Gaeten Bloom som gjorde sin klippe-over mikrofonledningen-akt.
Lørdag morgen valgte vi å tvinge oss opp av seng for å se lecture med Gaeten Bloom - noe vi angret på, da det var en passe uinteressant lecture. Vi skulle heller sovet lenge, slik at vi hadde orket å være opp lenger siste kvelden.
Så meldte vi oss på FISM i Beijing - ved å melde seg på tidlig får man billigere kongressbilletter og bedre plasser på showene... Det er tre år til, så vi har god tid til å spare!
Max Maven var konfransier under close up-finalene - en fantastisk entertainer, der er nok ikke uten grunn at Maven er en av de store... Samtlige akter i close up-finalen var veldig gode, og det var hyggelig at den akten Andreas og jeg likte best - Rick Merrill - var den som vant.
Trist at Shawn Farquhar goofet på trikset sitt, han hadde jo gjort det perfekt to ganger tidligere (han gjorde det både i scene og i close up innledende). Det å lade tilskuerens valgte og signerte kort inn i en forseglet kortstokk var temmelg bra i utgangspunktet, men kortet hadde tygeligvis kilt seg fast under finalen. Uansett ikke noen vinnerakt, men synd at han goofet i finalen.
Rich Bloch hadde konfransierjobben under scene-finalene - og gjorde en grei nok innsats (men mangler ganske mye på å komme opp på Mavens nivå). Av seks finalister var det hele fire manipulasjonsakter - det virker nesten som om dommerne foretrekker eller fremhever manipulasjon, noe som er litt trist for alle andre.
Først ut av finalistene var nederlandske Sittah, med et forrykende illusjonsshow som jeg aldri har sett maken til. Når det gjelder rene scene-illusjoner (kasser og slikt) er dette det beste jeg har sett - etter min personlige mening blåser Sittah folk som David Copperfield helt av banen - med akrobatisk dans, høyt tempo, solid presentasjon og glimrende timing.
Etter vår mening (Andreas og min) var tyske Gaston den beste scene-artisten, med en flott Magicians Anonymous-akt som var ustyrtelig morsom, man kanskje litt for mye en in-joke i tryllemiljø (og derfor neppe noe for legfolk).
Til vår forbauselse var det franske Pilou som vant, men det betydde i hvert fall at den koreanske manipulatoren som spydde ut kort i et gjespende høyt tempe ikke vant - hyggelig at magisk presentasjon vinner over ren teknikk.
Vi snek oss ut før premieutdelingen, og sikret oss dermed gode plasser på kveldens bar magic. Bill Mallone hadde var rett og slett fantastisk morsom - en kortkunstner det er verdt å slåss om plass for ved andre anledninger også. Dyktig var han også, ikke helt overraskende når han har vært elev av selveste Ed Marlo. Etterpå gikk vi ned i kjelleren og så på Bob Sheets, ikke fullt så morsom, ikke fullt så flink - men en helt grei underholder - vi hadde det morsomt nok.
Dermed var en uke med intens trylling over - det har vært både slitsomt og gøy! (Herlig at vi var smarte nok til å regne med at vi kom til å bli slitne, og derfor har ferie t.o.m. mandag - nå skal vi bare sløve rundt i Stockholm i to dager... Deilig!)