Startet dagen med å forsove oss, for så likevel å rekke Cellinis lecture. Deretter scene-konkurranser, med bl.a. Yamagani Brothers (fremdeles såpass små og søte at de slipper unna med blundere voksne magikere ville fått kjeft for), Vidar Strat (som gjorde en hederlig innsats - akten hans begynner å bli veldig bra!).
Så var vi på Tamariz sitt One Man Show, som slår det meste av trylling ned i støvlene - det er vel få som kan måle seg med ham - og ikke hvem som helst som får stående applaus heller.
En del brukbart å se under close up-konkurransene var det også. Radinis invention var grei nok, men han kommer nok ikke høyt opp i konkurransen med den. Tyske Stonkel var morsom (veldig trylling-for-tryllekunstnere-humor), og tyske Timothy Trust & Julie hadde en skummelt bra tankelesningsakt.
Close up-showet var veldig varierende, men Armando Lucero var helt fantastisk. Micheal Vincent var derimot bånn kjedelig, og jeg satt og glippet med øynene - like før jeg sovnet, faktisk. Mange syntes Belinda Sinclair & co var håpløst, men jeg syntes det lagde litt moro og show - de gjorde tross alt ting litt nytt og annerledes. Lennart Green var like fantastisk som han alltid har vært, men man blir litt blasert når man har sett ham så mange ganger.
Kvelden ble avsluttet med norsk samling på en tapas-bar.